Quand Dieu Appelle

Quand Dieu veut appeler quelqu’un, Il se révèle d’abord à lui. Ce fut le cas des apôtres (Luc 5 :1-11), et celui d’Esaïe (Esaïe 6 :1-8).

Il est fort de constater ici que ceux-ci se purifient d’abord avant d’entrer au service de Dieu. Le « b-a, ba » du ministère c’est la reconnaissance de son état de pécheur.

Rappelons que connaître Dieu est une chose, mais l’entendre en est toute une autre. On ne peut entendre la voix du Seigneur que dans la purification, et cela, c’est Dieu Lui-même qui l’accomplit dans la vie de celui qui s’avoue pécheur.

Dans Luc 5 :1-11, nous pouvons constater que les pêcheurs, Simon, Jacques et autres, une fois arrivés à terre, laissent laissent le produit de leur pêche, alors que c’est Jésus qui leur a accordé ce miracle.

Après donc l’atteinte de notre but ou l’objet de nos prière, demandons-nous plutôt si cela n’est pas en fait le début de notre ministère, ou alors ce à quoi le Seigneur nous appelle.

På Besøk i Flekkefjord

Det var en ny by for Benjamin og meg. Vi trodde ikke at det skulle være fint for oss, fordi folk var nye, alle ting var på ukjent måte, mye å lære ... Det var også rart at vi skulle bo der i 6 måneder. Da var 15 september.

I dag er det 19 mai og tenker er veldig annerledes. Vi fikk se at folk i Flekkefjord er greie mot oss. De hjalp oss mye i arbeidet vårt og ble oss nær.
Der hadde vi store opplevelser. Gud velsigner Flekkefjord.

Den siste dagen i Sunde skole

Det var veldig trist.
Barna var leie og det var vanskelig å si adieu.
Vi klemte hverandre og noen av oss gråt. Det var skikkelig trist.
Men da, var det spennende likevel. De, barna ville få autograf av Benjamin og meg. De ville ha det på hendene, på halsen og på hodet. Det tok en lang tid for å gjøre som de ville, men vi var ikke leie av det.
Vi kommer til å savne dem, fordi de har vært veldig snille mot oss, også var det koselig å spille og å synge med dem.
Jeg lurer på å sende brev til dem for å si hjertelig takk for at de har vært våre venner.

Takk til Kjartan, Maylisa og Wenche for det de gjorde for oss. De hjalp oss å ha en god kontact med barna og var veldig greie.

Takk til Sunde Skoles rektor fordi han lovet oss å arbeide i skolen.

På fransk, sier, "partir, c'est mourir un peu": å dra, det er sånn å dø bitte litt. Det betyr at vi kan se hverandre igjen; "selv fjell treffes".

ADIEU SUNDE SKOLE!
ADIEU KLASS 2A!
ADIEU KLASS 3B!
ADIEU KJARTAN OG MAYLISE OG WENCHE!

vi sees snært!

One other day in Kristiansand

The day started timidly. After the breakfast, around 11:30, we tried to go for skiing. But I didn't find shoes of my size. Then I just saw Esther trying to do a homeski. But .....

After the homeski, we had a walk. We went to KIWI for a shoping, and it was an occasion to take pictures.

But we got a new from Anne Gerd: André is very sick, he is in Danmark. After praying, the confirmation from God is that he is healed, just thanks to God, to Jesus who gave us the power over all illness.

I had to end the day alone at home. To handle it, I had to be busy in any way. It is ok, we always have something to do.