Den siste dagen i Sunde skole

Det var veldig trist.
Barna var leie og det var vanskelig å si adieu.
Vi klemte hverandre og noen av oss gråt. Det var skikkelig trist.
Men da, var det spennende likevel. De, barna ville få autograf av Benjamin og meg. De ville ha det på hendene, på halsen og på hodet. Det tok en lang tid for å gjøre som de ville, men vi var ikke leie av det.
Vi kommer til å savne dem, fordi de har vært veldig snille mot oss, også var det koselig å spille og å synge med dem.
Jeg lurer på å sende brev til dem for å si hjertelig takk for at de har vært våre venner.

Takk til Kjartan, Maylisa og Wenche for det de gjorde for oss. De hjalp oss å ha en god kontact med barna og var veldig greie.

Takk til Sunde Skoles rektor fordi han lovet oss å arbeide i skolen.

På fransk, sier, "partir, c'est mourir un peu": å dra, det er sånn å dø bitte litt. Det betyr at vi kan se hverandre igjen; "selv fjell treffes".

ADIEU SUNDE SKOLE!
ADIEU KLASS 2A!
ADIEU KLASS 3B!
ADIEU KJARTAN OG MAYLISE OG WENCHE!

vi sees snært!